Isprodusenten AS er en fiktiv produsent av småis på lik
linje med Diplom og Hennig Olsen. Produsenten ligger som nummer tre på det
norske småismarkedet og ønsker å øke issalget samtidig som det skapes blest
rundt deres merkevare. Jeg har laget et forslag til kampanjen ”Norges
favoritt-is 2013”, som går ut på å involvere Isprodusenten AS potensielle
kunder i arbeidet om å utvikle ideen til en ny småis. Bruk av sosiale medier er
hovedessensen i kampanjen. Ta en titt på presentasjonen av kampanjeforslaget
her:
Stines øvingsblogg om sosiale medier
tirsdag 6. november 2012
fredag 2. november 2012
En Facebook-tabbe med store konsekvenser
Etter noen raske søk etter tabber i sosiale medier kom jeg over et
innlegg på Cecilie
Staudes blogg. Hun skriver blant annet om en hendelse fra 2011 der Odd
Beston, første vararepresentant for Frp i
kommunestyret i Hurum, tabbet seg skikkelig ut på Facebook. Hendelsen
skjedde i forbindelse med voldtektsbølgen som herjet i Oslo i fjor. 6 november
2011 la Beston ut følgende statusoppdatering på sin private Facebook-profil:
«Kan IKKe forstå at det er noe
problem å bli kvitt alle voldtektene i Oslo og NORGE... Det er jo bare å stoppe
alle ved Norges grense og sende alle apekattene tilbake til afrika der de kan
dyrke si JÆVLA fine kultur (som noen presterer å si). Det værste er jo at det
finnes kvinner i Norge som syntes apekatter fra Afrika er såååååååå fine».
Som en oppfølgingskommentar til sin egen statusoppdatering
skrev han under en halvtime senere:
«hehe sletter den nå ellers
kommer vell helekopteret».
Den siste kommentaren tyder på at Beston selv skjønte at utsagnet
var dumt og kunne bli plukket opp og få konsekvenser. Etter en drøy halvtime
hadde han slettet innlegget, men lokalavisa Drammens Tidene hadde allerede
snappet opp dette og sikret seg et skjermskudd av innlegget. Skjermskuddet
florerte på flere nettaviser og saken vakte oppsikt i media. Odd Beston gikk
senere ut i media for å unnskylde seg og forklare at han ikke er rasist. Han
uttalte selv i samme artikkel
fra Røyken og Hurum Avis at ”jeg er vel ferdig i politikken etter dette”.
Medpolitikere og valgforskere tok saken på alvor og mente at han ikke kunne ha
noen politisk karriere etter dette.
Dette er et typisk eksempel på at folk handler før de tenker.
Facebook er en uformell kanal der man ofte får oppleve medbrukernes frustrasjon
over det ene og det andre. Det man bør tenke på er at ytringer på Facebook i
bunn og grunn må betraktes som offentlige, noe Odd Beston antageligvis ikke
gjorde. Selv om han postet denne stautsoppdateringen på sin egen private profil
vil utsagnet fortsatt kobles til hele FrP og Beston selv som politiker.
Hendelsen var med på å skade omdømmet til FrP, en konsekvens Beston neppe
tenkte over i det han kom med utblåsingen på Facebook.
Den som ønsker kan lese mer om saken her:
tirsdag 23. oktober 2012
Testing av funksjonalitet i Google Analytics
Hva er Google
Analytics?
Google Analytics (GA) er et av de mest populære statistikkverktøyene
for nettsteder, og med dette kan du få tilgang til en stor mengde nyttig data.
Ved å enkelt opprette en konto og sette opp sporing på nettstedet ditt kan du
få innsikt i hvem som besøker nettstedet ditt, og enda bedre: hvordan de bruker
det. GA lar deg for eksempel se hvordan brukerne av nettstedet ditt har funnet
fram (via søkemotorer, lenker fra andre nettsteder), hvor lang tid de bruker på
hver enkelt side, hvor de går videre, og så videre. Denne informasjonen kan være
svært nyttig for eieren av nettstedet, da den gjør det mulig å analysere
brukernes behov og tilpasse nettstedet deretter. Det er jo tross alt brukerne
som skal besøker nettstedet.
Hvordan sette opp
Google Analytics?
Å sette opp en konto i GA er enkelt og gratis. På http://google.com/analytics
kan man lett registrere seg eller logge inn dersom man allerede har en bruker. Videre må man legge inn en konto for
nettstedet man vil spore, som igjen får en unik javascript-kodesnutt som skal limes
inn i HTML-koden på den aktuelle siden. Når dette er gjort vil det ta inntil 24
timer før man kan logge inn og se på trafikken over nettstedet.
Funksjonalitet
Som nevnt innledningsvis har GA mange nyttige funksjoner.
Etter å ha laget meg en konto, satt opp sporing på denne bloggen og utforsket
noe av funksjonaliteten til GA skjønner jeg godt hvorfor bedrifter og andre
personer med nettsteder, blogger og lignende vil benytte seg av dette verktøyet
for måling. Mulighetene er ekstremt mange! Når man først har satt opp en konto
og begynt sporingen kan man enkelt klikke seg inn på en startside, som viser en
samling av diverse grafer over besøk. I en egen meny kan man velge hvilken
tidsperiode man vil at statistikken skal vise. Startsiden består av ulike ”moduler”
som man kan egendefinere og selv bestemme innholdet i, samt hvordan den skal
fremstilles. Denne siden blir en slags totaloversikt som hver enkelt bruker kan
personalisere etter sitt behov. I egen meny kan man enkelt sende denne
oversikten på e-post eller eksportere til .pdf (man kan til og med velge om
denne oversikten skal sendes kun en gang eller ukentlig, månedlig osv).
Videre kan man foreta standard eller egendefinert rapportering. Standardrapporter gjør det enkelt å måle og forstå deltakelsen på
nettstedet ditt.
Skjermklipp fra min GA-konto under "Standardrapportering". |
![]() |
Skjermklipp fra standardrapport. I den gule boksen vises forklaring av parameter. |
Bildet viser et skjermutsnitt fra en
standardrapport fra min GA-konto som sporer denne bloggen. Her vises blant
annet de geografiske stedene mine besøkende kommer fra på et kart, sammen med
oversikt over antall besøk, antall sider per besøk, gjennomsnittlig besøkstid
og fluktfrekvens. Hva er fluktfrekvens, tenkte jeg, men så poppet en liten
informasjonsboks opp idet jeg tilfeldigvis holdt pekeren over ordet. Ved å
gjøre dette får man altså en forklaring på parametrene som måles i
standardrapporten (se bilde). I tillegg kan man med noen få klikk lage
tilpassede rapporter, besøkssegmenter og identifisere viktige data man vil dele
med andre. En annen funksjon jeg har lagt merke til er sanntidsmålingen, der man blant annet kan se antall besøkende på siden akkurat nå, antall sidevisninger per minutt og per sekund.
Hvorfor bruke Google Analytics?
Som jeg nevnte tidligere i innlegget kan dette gi deg haugevis av nyttig informasjon om de som bruker nettstedet ditt. Målinger som gjøres i GA kan gjøre videre arbeid lettere, nettopp fordi at man får så god innsikt i brukerne og hvordan de bruker nettstedet. Informasjonen kan være verdifull for å finne ut hva man skal gjøre for at brukerne kommer tilbake.
Når dette er sagt vil jeg påpeke at jeg ikke på langt nær har dekket alle funksjonene til Google Analytics i dette innlegget. Jeg har forsøkt å presentere det jeg selv har fått testet og lekt meg med. En annen ting jeg vil få frem er at førsteinntrykket etter første innlogging var relativt dårlig! Dette har imidlertid bedret seg etter at jeg fikk satt opp en konto for sporing. Jeg syns det var vanskelig å komme i gang med verktøyet og fikk inntrykk av at det var lite brukervennlig. Med det mener jeg blant annet at det var vanskelig å finne ut hvordan jeg kunne administrere ulike kontoer for sporing og hvordan jeg kunne finne tilbake til den unike sporingskoden etter at jeg hadde klikket meg vekk fra den.
mandag 22. oktober 2012
Virksomheters bruk av måleverktøy
Det sies at alle gode mål skal være konkrete, oppnåelige,
ambisiøse, og kanskje viktigst av alt: målbare. Akkurat som man måler effekten
av et prosjekt opp mot forhåndsdefinerte mål, er det viktig å måle effekt av
tilstedeværelse i sosiale medier. Bruk av sosiale medier i en
forretningssammenheng er gjerne et tiltak som skal bidra til å nå et mål, noe
som gjør effektmålingen svært viktig. For å vite om tiltakene man innfører for
å oppnå gevinst gir noen form for effekt, må resultatene måles opp mot målene.
I et tidligere
innlegg skrev jeg om hva en strategi er og hva som bør være innhold i en
god strategi. Strategien er en plan for hvordan man kan nå fastsatte mål, og
som en del av strategien bør blant annet retningslinjer for måling være
definert. Har man gode mål skal det også være lett å måle om de er nådd.
Uansett hva en bedrifts mål for tilstedeværelse i sosiale medier er, vil det
handle om påvirkning i en eller annen grad. Jeg har også skrevet tidligere om
at en bedrift bør ta stilling til om den vil være ”in or out” når det gjelder
sosiale medier, fordi inaktive profiler gjerne heller har en negativ enn
positiv effekt. Velger bedriften å satse, må den allokere tilstrekkelig med
ressurser til arbeidet – for det krever arbeid! Dette må igjen kunne forsvares
med en eller annen form for gevinst, enten det er økt merkekjennskap, økt
kundemasse, økt resultat eller lignende. Satsningen og ressursbruken må altså føre
til en form for avkastning, og dette kan synliggjøres ved hjelp av måling.
Det finnes flere ulike parametre man kan måle og det finnes
mange ulike metoder for å måle dem. Hva som bør måles avhenger av de målene som
er fastsatt og hva som er relevant for de ulike bedriftene. I en artikkel jeg
fant på vergil.no nevnes ti av de vanligste parametrene for måling i sosiale
medier, basert på en undersøkelse gjennomført av Marketing Sherpa. Disse er:
- Besøkstall og hvor trafikken kommer fra
- Nettverkets størrelse mht antall fans, medlemmer og lignende
- Antall kommentarer og innlegg om merket ditt
- Kvaliteten på kommentarene
- Søkemotorrangering
- Leadgenerering
- Progresjon mot målet ditt
- Involvering fra bloggere, journalister, twittere osv
- Salg og andre ROI måleparametre
- Hvor stor andel bedriften har av sosiale medier i forhold til konkurrentene
(Kilde: http://www.vergil.no/de-10-viktigste-maalinger-i-sosiale-medier.4762497-167158.html,
12.10.12)
Som sagt er nok det viktigste at bedriftene måler det som
gir mening for dem, enten det er antall tilhengere, kommentarer eller
økonomiske parametre.
I dybden på verktøyet TwentyFeet
Det kan være svært tidkrevende for en bedrift å være
tilstede i sosiale medier, særlig når det er snakk om flere ulike kanaler. Hva
skjer i bedriftens kanal på Facebook? Twitter? Youtube? Google+? Det sier seg
selv at aktivitetsnivået som kreves for å holde tritt med alle disse kan være
overveldende. Det finnes flere verktøy som hjelper bedrifter med å håndtere
dette, blant annet TwentyFeet. Dette verktøyet tilbyr brukerne en personlig
portal som samler informasjon fra flere webtjenester på ett sted. Tjenesten hjelper brukerne å holde styr på de ulike kanalene og overvåke resultater.
Oversikt over tjenestene som hittil er integrert i TwentyFeet. |
Som vi ser av bildet over er det foreløpig Twitter, bit.ly, Google Analytics, Facebook, YouTube og MySpace som er integrert. Ifølge hjemmesiden til TwentyFeet passer verktøyet for alle
som bruker minst en av disse tjenestene. De presiserer imidlertid at jo flere
av tjenestene du bruker, jo mer interessant vil TwentyFeet være for deg eller din bedrift. Videre skriver
de at verktøyet vil hjelpe brukerne med å forstå hvilke aktiviteter som er
verdifulle og hvordan de ulike integrerte tjenestene samhandler.
Prisliste over "credits". |
TwentyFeet kan prøves gratis i 30 dager, i tillegg til at en Facebook-konto og en Twitter-konto er gratis for alltid. Disse har imidlertid begrenset funksjon, for eksempel ingen eksportering og ingen detaljert informasjon. Ellers kan man kjøpe såkalte "credits" og betale med disse. Jo flere credits man kjøper, jo billigere er de per stykk. For eksempel kan man kjøpe 5 credits for ca 70 NOK eller 20 for ca 280 NOK. Hver konto koster mellom 1 og 3 credits per år.
Pristabell over de ulike tjenestene, hentet fra twentyfeet.com. |
Siden jeg verken er en bedrift som er aktiv i haugevis av kanaler eller har lyst til å betale for denne tjenesten har jeg kun testet ut de to gratis kontoene, en for Facebook og en for Twitter. Som nevnt tidligere i innlegget har disse begrenset funksjon, slik at jeg derfor ikke får full innsikt i hvordan dette verktøyet virker. Av det jeg har testet og det jeg har lest om TwentyFeet virker det som et nyttig og rimelig verktøy for måling som i tillegg samler flere tjenester på et sted. Designet og brukergrensesnittet er godt og det er lett å finne fram, lett å legge til nye kontoer og veksle mellom ulike kontoer. Når kontoene er lagt til kan man også enkelt velge hvilken tidsperiode man ønsker å se målinger for. I gratisversjonen får jeg opp statistikk for venner, samtaler og feedback.
![]() |
Skjembildet viser eksempel på statistikk over Facebook-venner (bildet er hentet fra twentyfeet.com) |
Avslutningsvis vil jeg kort oppsummere fordelene med TwentyFeet:
- Man sparer tid ved at flere tjenester er samlet på et sted. Man slipper å logge inn på flere sider.
- Man kan lett sammenligne målinger fra ulike tjenester og finne avhengighetsforhold.
- Man får en fin oversikt over flere kontoer, for eksempel alle kontoer til en bedrift.
- Man får innsikt i online aktiviteter og hjelp til å forstå hvilke aktiviteter som er viktige.
- TwentyFeet varsler deg om noe viktig skjer.
mandag 8. oktober 2012
Ansvarsforhold i sosiale medier
I forrige innlegg skrev jeg om muligheter og råd for
bedrifter som vil oppnå gevinst ved forretningsmessig bruk av sosiale medier. I
dette innlegget skal jeg prøve å diskutere og komme fram til konkrete tips til
hvordan virksomheter kan få en solid følgerskare, og samtidig se på
ansvarsforhold i sosiale medier.
Så, hva kan bedrifter gjøre for å få en god følgerskare i
sosiale medier? Som jeg har tatt opp i flere innlegg, er det ikke nok å bare ”være
der”, man må være aktiv og jevnlig produsere innhold for å holde brukerne
interessert. På en annen side må man også være forsiktig med å publisere i hytt
og pine, det kan også bli for mye og virke mot sin hensikt. Igjen er nøkkelen å
lytte til brukerne og utnytte tilbakemeldinger. Innholdet bør også være mest
mulig tilpasset målgruppen, nettopp fordi det er målgruppen det siktes mot. Det
gjelder å legge til rette for at brukeren skal få et positivt førsteinntrykk,
og at det for eksempel er tydelig hvem virksomheten er, hva de står for osv. Et
eksempel på sistnevnte fra Facebook følger under.
Skjermbilde fra HiSTs Facebook-side. |
Av skjermbildet over ser vi HiSTs Facebook-side hvor navn,
logo, bilde og informasjon om HiST vises. I tillegg har de brukt bilder til å
lage en slags meny for å gjøre siden brukervennlig. Etter min mening er dette
med på å skape et godt og ryddig inntrykk av siden.
For å lykkes mener jeg at virksomheten bør ha en strategi for bruk av sosiale medier
som blant annet inneholder retningslinjer og klart definerte ansvarsforhold som
de ansatte kan forholde seg til. Retningslinjene bør si noe om hvordan den som
taler i sosiale medier skal opptre på vegne av virksomheten, og hvilke verdier
og holdninger de skal representere. Det er også viktig å ha retningslinjer for
språkbruk og tone, altså hvor bedriften vil ”ligge” når det gjelder formalitet
og framtoning. Jeg mener det vil være hensiktsmessig å holde kommunikasjonen
relativt uformell og personlig, men samtidig profesjonell for å framstå som en
seriøs aktør. Det personlige innslaget vil hjelpe til å bygge relasjoner og
skape tillit. Mange er veldig flinke med å takke for ros og positive
tilbakemeldinger, men hvordan skal virksomheten takle kritikk og negativ omtale?
Dette kan være enda viktigere enn å ha gode rutiner for å svare på positive
henvendelser, da dårlig håndtering av kritikk direkte kan skade virksomhetens
omdømme. I de fleste tilfeller vil bedriften tjene på å legge seg flat og
innrømme feil framfor å være stor og stolt. Problemer med håndtering av slike
situasjoner kan imidlertid unngås ved at retningslinjer for dette er definert i
en god strategi som gjennomsyrer bedriften.
Ansatte og utvalgte brukere kan fungere som ambassadører og være
med på å dele og spre informasjon videre til venner, venners venner osv. Over
Internett kan et budskap spres til svært mange på svært kort tid. Igjen må man
være klar over at dette også gjelder negative budskap, og at man derfor må være
påpasselig med at informasjon som kommer fra bedriften er i tråd med dens
verdier. Bedriften har ansvar for det som blir sagt i dens navn, og dette viser
igjen viktigheten av en god strategi med klare retningslinjer.
Ut fra dette vil jeg til slutt oppsummere med det jeg anser
som skumle fallgruver for virksomheter i sosiale medier:
- Uklare eller udefinerte målUten mål og mening kan det være vanskelig å treffe målgruppen med riktig budskap. Hvis bedriften ikke vet hva den vil oppnå med tilstedeværelse er det vanskelig å finne ut hvordan man kan lykkes.
- Manglende satsningÅ opprette sider og profiler er enkelt og lite ressurskrevende, verre er det med oppdateringer og vedlikehold. Tomme og inaktive sider kan virke mot sin hensikt og føre til mye frustrasjon for brukerne!
- For lite aktivitetFor å nå ut til nye brukere, og for å holde interessen hos de eksisterende, er det viktig å holde kanalene oppdaterte og med tilstrekkelig informasjon. Det er også viktig for brukerne at bedriften er tilgjengelig, som også innebærer at den responderer – så raskt som mulig.
- For mye aktivitetSelv om for lite aktivitet er trukket frem som en fallgruve kan det også være skadelig med for mye. ”Overload” av informasjon kan gjøre at brukerne blir irriterte, ignorerer og i verste fall velger å trekke seg unna (unfollow, unlike osv)
- Manglende engasjementskaping Nøkkelen for å holde brukerne interessert er å involvere og skape engasjement! Ved å la brukerne være aktive og komme med innspill kan man unngå at bedriften oppfattes som kjedelig og forsvinner i mengden.
- Manglende retningslinjer for brukSist, men ikke minst, er det viktig å ha en klar strategi og retningslinjer for dem som skal tale for virksomheten i sosiale medier. Dette først og fremst for å skape et helhetsinntrykk for brukerne, men også for å unngå situasjoner der ”feil” håndtering kan føre til katastrofe for virksomheten.
Hvordan kan virksomheter bruke Facebook for å oppnå forretningsmessig gevinst?
I et tidligere innlegg snakket jeg om forretningsmessig bruk
av sosiale medier, da med hovedfokus på bloggplattformen og med NetCom som
eksempelbedrift. Konklusjonen var at blant annet responstid og tilbakemeldinger
på innspill fra kundene på bloggen var laber. Espen Thoresen, ansvarlig for
sosiale medier i NetCom, kunne informere at dette blant annet skyldtes at NetCom
hadde større fokus på og prioriterte Facebook framfor bloggen. [1]
En undersøkelse utført av Halogen og Questback viser at nærmere 70 % av de 970
bedriftene som ble spurt har en offisiell Facebook-side[2],
og stadig flere bedrifter vil være tilstede i dette sosiale nettverket. Ved bruk
av Facebook har virksomheter utallige muligheter med blant annet markedsføring,
merkevarebygging, salg, rekruttering, relasjonsbygging og dialog med kunden. Plattformen
er en god arena for å nå ut til målgrupper i de fleste aldersgrupper, og den
tilbyr både betalings- og gratistjenester.
Først og fremst bør virksomheten bestemme seg for om de vil
være ”med” eller ikke. Hvis bedriften først har opprettet en Facebook-side bør
den være aktiv og følges opp – noe annet kan virke mot sin hensikt. For at
tilstedeværelsen skal ha noen hensikt kan man ikke gjøre dette halvveis. De fleste
Internettbrukere har et høyt aktivitetsnivå og også høye krav til
tilgjengelighet og interaktivitet hos andre. Å møte en inaktiv side der man
ikke finner informasjon eller får svar på henvendelser kan virke svært
frustrerende for brukeren. Facebook har den egenskapen at informasjon kan spres
til svært mange svært raskt, slik at man må være obs på at slik frustrasjon kan
føre til spredning av negativ omtale.
For å bygge tillit og respekt er det viktig at virksomheten
fokuserer på å være åpen og ekte. Dette innebærer å være konsekvent ærlig og
ekte i kommunikasjon med brukerne, og ikke forsøke å pynte på eller vri seg unna
sannheten. Bedriften bør også tenke på at den som taler i sosiale medier skal
representere bedriftens holdninger og verdier - dette er viktig for å skape et
godt ansikt utad og øke sin verdi. Når det gjelder dialog med kunden bør bedriften
være bevisst på hvor formell den er i sin kommunikasjon. Det gjelder å finne en
fin balanse der man både er personlig og uformell, men profesjonell, da
Facebook i utgangspunktet er en plattform for uhøytidelig kommunikasjon. Noe annet
som er viktig å forholde seg til er tilbakemelding og responstid. For å framstå
som en seriøs aktør som tar kundene på alvor er det viktig å svare på
henvendelser, og helst innen rimelig tid.
Kundens og brukerens mening er gull verdt, og det gjelder å
utnytte denne. Først og fremst bør bedriften invitere til innspill og
engasjement, men like viktig: å vise at innspill settes pris på. For å
involvere og engasjere brukerne kan man for eksempel stille spørsmål, ha
konkurranser og en lav terskel for å komme med innspill. Under tar jeg med et
eksempel på alt dette fra Facebook-siden til itfag.
Skjembilde fra Facebook-siden til itfag. Her vises kommentarer til et innlegg som etterlyser ideer og tips til ny app. |
Her ser vi at itfag inviterer brukerne til å komme med
innspill og ideer til ny app. Ikke bare skaper det engasjement hos brukerne,
men innspill fra dem er svært nyttig i og med at de er potensielle brukere for
denne appen. Av skjermbildet over ser vi at itfag svarer på innspillene og
forteller at de skal ta med seg tipsene videre, altså viser de at brukernes
innspill settes pris på. I tillegg er itfag raske til å svare på tilbakemeldingene.
Når det gjelder dette temaet finnes det ingen passende plass å avslutte, men jeg gjør det nå her uansett. Jeg har prøvd å få med rådene og mulighetene for forretningsmessig bruk av Facebook jeg mener er viktigst. Kommenter gjerne hvis du har innspill!
[1] Hentet
fra kommentarfeltet på Jannekes blogg: http://janneke64.blogspot.no/2012/09/bedrifter-som-blogger.html
Abonner på:
Innlegg (Atom)